Featured Image

Uke 5: «Kom i form med Berit til sommeren»

Denne uken får du nok en viktig oppgave som gir deg nye, spennende smaker og en rekke dokumenterte helsegevinster. Du får vite hvorfor du bør bytte ut kjedelige, næringstomme kalorier i form av hvit ris og pasta med mer næringsrike alternativer. Og ikke minst viktig – du får tipsene som viser deg hvor enkelt det er å gjennomføre slike byttetriks.

Gevinsten er behagelig stabilisering av blodsukkeret, mer energi, bedre humør, mindre søtsug – og – sakte, men sikkert en smalere midje. Her får du fem særdeles gode grunner til å velge mine byttetriks:

  1. Stripping som fjerner alle ”godsakene”

Moderne, raffinert hvete og hvit ris mangler viktige bestanddeler av kornet. Kli og kim er fjernet og sammen med disse ytre lagene av kornet og risen – den edle innpakningen – forsvinner også alle byggeklossene kroppen din har så godt av. Fiber, vitaminer, mineraler, plantestoffer, aminosyrer og fettsyrer er så godt som borte. Det er grunn til å føle seg kraftig snytt over å sitte igjen med bare den stivelsesrike, næringstomme kjernen. Raffinert er altså ingen hedersbetegnelse.

  1. Smalere midje og bedre helse med blodsukkerkontroll

Når fiber og plantestoffer fjernes fra maten, behøver ikke tarmbakteriene jobbe så mye med å klippe opp råvarene før disse kan tas opp i tarmen. Dermed slipper fordøyelsesenzymene lett til og klipper effektivt sukkerkjedene i små biter som absorberes lynraskt i tarmen. Da går blodsukkeralarmen, stresshormonene jages rundt i kroppen og insulinet stiger voldsomt. Det kjedelige sluttresultatet blir fort mer midjefett og dårligere helse. Hvis denne uheldige runddansen vedvarer, kan du på sikt pådra deg insulinresistens og i verste fall diabetes. Det er nemlig en grense for hvor mange insulinnøkler bukspyttkjertelen orker å produsere for at kroppen din skal makte å absorbere all den raffinerte maten.

  1. Irriterende og helseskadelige betennelsestilstander

Snikende vektøkning og mer helsefarlig bukfett kan ha andre kjedelige konsekvenser enn insulinresistens og diabetes. Visste du at 40% av fettet som legger seg rundt magen, er betennelsesceller? Både disse og bukfettcellene spyr ut irriterende betennelsesceller. Og de jobber døgnet rundt uten pause, noe som fører til økt nivå av betennelsesstoffer i blodet. Jo mer bukfett du har, jo større mengder irriterende betennelsesstoffer vil kunne forstyrre den normale cellefunksjonen. Ytterligere vektøkning, diabetes type 2, hjerte-karsykdom, slag, kreft, astma, KOLS, betennelse i muskler og ledd, depresjon og demens kan bli resultatet.

  1. Moderne gluten gir matsug

Gluten og enkelte andre matvarer (eks melk og soya) kan gi økt appetitt og matsug. Det kan ifølge forskere skyldes små proteinbiter fra fordøyelsen av denne typen mat. Man antar at disse proteinfragmentene virker på de samme cellereseptorene som endorfiner og kan utløse rusfølelse og avhengighet. For å bryte sirkelen må du bytte ut hvit ris og pasta med fullkornris eller naturris og naturlig glutenfritt korn.

  1. Intoleranse og cøliaki-problematikk med moderne hvete

Moderne hvete inneholder mer av en type sterk gluten mange ikke tåler. Rett og slett fordi tarmfloraen ikke greier å klippe opp de store mengdene supergluten som finnes i vårt moderne kosthold. Da er det ikke uvanlig å få symptomer på glutenintoleranse – for eksempel magesmerter, luftplager og diare. Moderne supergluten kan også utløse glutenallergi, såkalt cøliaki, hos de som er disponert for det.

Tøff bearbeiding og tilsetninger endrer råvarene slik at immunforsvaret ditt ikke gjenkjenner maten som ”naturlig”. Dermed ruster immunforsvaret seg til kamp og produserer immunstoff som våpen. Resultatet kan bli at du går rundt med et høyt nivå irriterende betennelsesstoffer i hele kroppen.

Moderne gluten svekker bakteriefloraen og øker mengden betennelsesstoffer i blodet. Dette kan skade tarmslimhinnen slik at den slipper gjennom fremmede stoffer som en frisk slimhinne ikke ville tatt opp. Når slike fremmedstoffer får passere, går ditt unike immunforsvar til kamp mot det som oppfattes fremmed. Hodepine, kvalme, muskel- og leddsmerter, psykiske helseplager og lite overskudd kan være merkbare reaksjoner på denne kampen.

Heldigvis finnes det råd!

Bruk urgamle hveteslag som emmer og enkorn når du baker selv. Spelt kan også være bedre enn moderne hvete, men da må du velge en litt gammeldags speltsort. Jeg bruker helst økologisk spelt. Husk at du finner superstivelse i både sammalt og raffinert hvetemel. Det lønner seg altså å lese varedeklarasjonen når du handler.
Her er flere tips til lavere glutenbelastning i hverdagen:

  • Begrens mengden pasta per porsjon og øk mengden salat eller grønnsaker
  • Bytt ut pasta og ris med alternativer som quinoa, linser, bokhvete eller byggryn
  • Erstatt bulgur og couscous med bønner eller noe grønt
  • Lag grønnsaksnudler
  • Bytt hvit ris med naturris, fullkornris eller brun ris

Det gjelder å være litt kreativ og ikke henge seg opp i gamle sannheter som at det må være hvit ris som tilbehør til gryteretten. Og du må ikke servere tradisjonell pasta til pasta bolognese. Men husk at du trenger litt karbohydrater. Poenget er bare at du skal nyte de naturlige hele variantene – ikke raffinerte, næringstomme og moderne karbohydrater.

Kos deg og nyt nye spennende smaker med smarte erstatninger. Kroppen din vil elske deg for det!

Selv om vi er godt i gang med “Kom i form med Berit til sommeren” kan du godt starte nå om du ønsker. Da starter du bare på uke 1 og følger ditt eget løp i 12 uker fremover. Her finner du de foregående ukene:

Kilder:
Osborn O et al 2012. The cellular and signaling networks linking the immune system and metabolism in disease. Nature medicine 18(3). S. 363-374.

Teschemacher H 2003. Opioid receptor ligands derived from food proteins. Current pharmaceutical design 9(16), s. 1331-1344.

van den Broeck HV et al 2010. Presence of celiac disease epitopes in modern and old hexaploid wheat varieties: wheat breeding may have contributed to increased prevalence og celiac disease. Theoretical and applied genetics 121 (8), s. 1527-1539.