Helse

Avdekk matallergier og matintoleranser og bli kvitt helseplager

Hva er forskjellen på matallergi og matintoleranse?

I de mange flotte henvendelsene vi får fra våre lesere, er det en del spørsmål om matallergi og matintoleranser. Hva er forskjellen? Hva betyr allergi versus intoleranse for helsen?

Matallergi regnes for å utgjøre et betydelig folkehelseproblem som rapporteres i Europa å ramme 3-4 % voksne og 6-8 % barn, med en økende forekomst hos barn. Endrede matvaner med nye importerte produkter, mer ferdigmat og økt reisevirksomhet kan bidra til at reaksjoner på matvarer har blitt mer vanlig, ifølge folkehelseinstituttet.

Studier har de senere årene vist en tett kobling mellom immunforsvarets fungering, og bakteriemiljøet i magen – det humane mikrobiomet.  Du lever i symbiose med en verden av bakteriehjelpere i tarmen som smører tarmveggen, programmerer ditt immunforsvar, produserer vitaminer og kommuniserer med hjernen din. Blir dette miljøet av bakteriehjelpere forstyrret, f.eks. ved antibiotikakurer eller fremmede stoffer i maten, så kan tarmen lekke all verdens fremmedstoffer over i blodbanen. Noen trigger immunforsvaret ditt til kamp, andre bare irriterer og får deg til å kjenne på sykdomsfølelse.

Matallergi

Når cellene i immunforsvaret ditt trigges av proteiner i maten fordi de feilaktig oppfatter disse proteinene som en trussel, kalles det matallergi. Horder av hissige leukocytter forsvarer kroppen din mot uskyldige protein-inntrengere ved å lage mengder av antistoff (IgE) for å avvæpne dem. Proteinet kalles et matallergen og immuncellenes kamp kalles en allergisk reaksjon.

Allergiske reaksjoner mot proteiner i mat kan være milde eller mer alvorlige. Noen får reaksjoner i huden (rødme, utslett, blemmer, kløe, hovne lepper og trang hals), andre i mage-tarmkanalen (kvalme, oppkast, magemerter, diare). Allergiske reaksjoner kan også ramme  luftveiene (tungpusthet) og hjerte-karsystemet (blodtrykksfall). I verste fall kan slik allergi utvikle seg til en livstruende anafylaktisk reaksjon med blodtrykksfall og pusteproblemer.

De vanligst matallergenene finner du i melk (melkeproteiner), nøtter, peanøtter (peanøtter er belgfrukt), egg, fisk, skalldyr, soya og hvete.

Matintoleranse

De fleste reaksjoner mot mat er ikke matallergi, men intoleranse. Det betyr at immuncellene dine ikke trigges slik som ved allergi, men at matvaren ikke fordøyes som normalt. Intoleranse mot melkesukker (laktose) er vanligst. Ved laktoseintoleranse vil du ha besvær med å fordøye og spalte laktose fordi dine enzymer eller sakser som skal gjøre denne jobben (de heter laktase) mangler, eller ikke jobber å så effektivt. Det kan gi plager fra både luftplager, magesmerter, diare, leddsmerter, eksem, hodepine, forstyrret konsentrasjon og oppmerksomhet og mange andre ubehag.

Andre vanlige matintoleranser er gluten (cøliakisk eller non-cøliakisk), egg, grønnsaker (tomat, potet, aubergine, paprika), alkohol and matvarer rik på fruktsukker (fruktose).

Kan man teste for matallergi?

Din fastlege kan teste deg for allergi mot en rekke matvarer. Dette ved å ta blodprøver som påviser forhøyet antistoff (IgE) mot matvaren, evt. en prikktest på huden (allergenet påføres huden og gir hudreaksjoner om du er allergisk). Disse testene påviser imidlertid ikke såkalte forsinkede allergireaksjoner som gir forhøyet IgG.

Fastleger kan tilby IgG-test for gluten (anti-gliadin IgG) og flere andre matvarer ved å krysse av for utvidet testing av blodprøven.

Testene er imidlertid ikke 100% pålitelige. Du kan nok ha matallergi selv uten utslag på slike tester. En klar sykehistorie kan være nok. Har du reaksjoner mot 10-15 ulike proteiner, så kan det være et tegn på at tarmveggen din «lekker» og at utfordringen nok er å reparere din tarmbarriære, mer enn å behandle en allergi. Det betyr ikke at alle de 10-15 matvarene må fjernes fra kostholdet ditt, men at en lekk tarmslimhinne må få bedre vedlikehold fra dine snille bakteriehjelpere.

Kan man teste for matintoleranse?

Du kan ta blodprøver for å teste laktose- og glutenintoleranse hos fastlegen din. Øvrig intoleranse kan du teste selv med eliminasjonsmetoden.

Ved matintoleranse kan du få plager flere timer til dager etter matinntak, slik at sammenhengen med en bestemt råvare blir mindre tydelig. Sammenhengen kan påvises ved eliminasjonsdietter hvor du fjerner alle de vanligste matintoleranse-synderne fra kostholdet ditt, for så å gjeninnføre en etter en til synderen er tatt.

Hvem bør testes?

Har du noen av de plagene beskrevet over, inkludert tilstander som relateres til immunforsvar/ auto-immune sykdommer eller om du sliter med konsentrasjonsplager, hukommelsessvikt eller psykiske helseplager, kan det være lurt å teste seg for matallergier og intoleranser. Det er slettes ikke sikkert at det er årsak – men testene er risikofrie og uten bivirkninger, og om det viser seg at det er matvarer som har skylden, er det ganske enkelt å gjøre noe med det! Deretter kan du nyte en hverdag med bedre helse, mer overskudd og mer glede.

  • Finn ut mer om allergier og intoleranser i Berits bok Mat til sinns

mat til sinns cover liggende fraiva

Hva kan du bytte ut allergener og intoleranse-synderne med?

Det finnes mange ”fri for”- produkter i butikkhyllene, men det kan jo være greit med noen enkle byttetips. Dette er noen forslag om du vil:

Nøtter, frø og peanøtter: Solsikkefrø og gresskarkjerner går som oftest går fint.

Meiriprodukter: Mandelmelk, cashewmelk, rismelk, havremelk og kokosnøttmelk. Se etter vegan ”oste”produkter. Mange som ikke tåler melk, tåler geitemelkprodukter uten problemer; rene geiteoster kan være en ost-erstatning. Geiteprodukter inneholder mange av de samme næringstoffer som ost og enda mer kalsium. Nyt en nydelig sorbet istedenfor is. Selv om det indiske smøret, ghee, eller klarnet smør, kommer fra kyr, inneholder det lite eller ingen lactose eller casein (melkeprotein). Kan kjøpes eller lages selv ved å forsiktig smelte smør og la de hvite proteiner synke. Slå den klare delen over i et rent glass og bruk ”som smør”.

Hvete/ gluten: Glutenfri havre, bokhvete, hirse, amarant, quinoa, mandelmel osv.

Egg: Linfrøavkok kan erstatte egg ved baking. For hvert egg du skal erstatte, trenger du ca. 1½  dl vann + 2 ss hele linfrø. Kok opp vann og linfrø og la småkoke i ca. 5 min. Sil av og bruk avkoksvæsken.