Video

Berit Nordstrand-metoden trinn for trinn

Syk av vanlig mat

 

Syk av vanlig mat

Det er vanligere enn du tror. Skjult matvareallergi og intoleranse kan gi alt fra diffuse helseplager til alvorlig sykdom. ADHD er bare en av mange utfordringer der mat kan være en viktig årsaksfaktor.

Tegn på matintoleranse

Følgende symptomer kan være reaksjoner på mat du spiser (men kan selvfølgelig også ha andre årsaker):

  • Fordøyelsesproblemer (f eks tarmbetennelse, irritabel tarm)
  • Vektøkning og vann i kroppen
  • Tretthet og utmattelse
  • Søvnproblemer
  • Migrene og annen hodepine
  • Leddgikt og leddsmerter
  • Eksem og andre hudproblemer
  • Luftveisplager (høy slimproduksjon, tett nese, hosting, bronkitt, bihulebetennelse m.m.)
  • Uro og svekket konsentrasjon, dårlig humør, vanskelig sinnemestring, nedstemthet, manglende motivasjon m.m.

Utvikling av intoleranse

Du har kanskje ikke tenkt på det, men både huden, luftveiene og tarmslimhinnen er barrierer som skiller vårt sterile indre mot en verden full av bakterier. Kroppens immunforsvar har derfor plassert horder av immunceller like under overflaten i disse organene, for å beskytte oss mot fremmede inntrengere.
Lekk tarm: En sunn og intakt tarmslimhinne er avgjørende skal kroppens indre beskyttes mot mikrober og allergener i maten. Problemet er imidlertid at denne barrieren kan slå sprekker. Tarmslimhinnen kan bli lekk, noe vi leger kaller økt tarmpermeabilitet. Dette av ulike årsaker – for eksempel på grunn av forstyrret tarmflora og mangelfullt vedlikehold av tarmveggen, legemidler, infeksjoner, tilsetningsstoffer eller mangel på viktige næringsstoffer. Når barrieren slår sprekker kan ufordøyde næringsstoffer, for eksempel delvis fordøyde proteinsnutter, slippe gjennom tarmveggen. Disse oppfattes som fiender (antigener) av immunforsvarets tropper og de erklærer krig og forsøker å bekjempe dem. Immuncellene produserer antistoffer mot matens antigener, kroppen reagerer med inflammasjon og antigenene ryddes av veien. Problemet er bare at matens antigen er til forveksling lik proteinsnutter i kroppens eget vev. Proteinsnutter på antenner på utsiden av alle mulige cellefabrikker. Nå blir immunforsvaret forvirret og går i kampens hete også løs på eget vev. Det kan så lede til mye krøll i kroppen, for eksempel astma og allergi, tarmbetennelser, leddsmerter, migrene, uro og forstyrret oppmerksomhet. Sistnevnte har så fått betegnelsen ADHD.

Forstyrret tarmflora: I fordøyelseskanalen vår bor det mellom 500 og 1000 forskjellige familier mikroorganismer – kanskje så mye som 100 trillioner bakterieceller. Menneskekroppen består til sammenlikning av bare 10 trillioner celler. Dette enorme universet av mikroorganismer har et utall livsviktige oppgaver. Svekker du dine hjelpsomme bakterier og vekker til livet de lumske, kan en forstyrret tarmflora forårsake sykdom og krøll. Det gjelder derfor å stelle pent med de snille bakteriehjelperne. Disse probiotiske bakteriene (”pro” betyr ”for” og ”bios” betyr ”liv”) har flere vitenskapelig dokumenterte egenskaper. De hjelper kroppen med å:

  • vedlikeholde tarmslimhinnen, forebygge lekk tarm og intoleranser
  • beskytte seg mot skadelige bakterier og sopp
  • stimulere peristaltikken (eltebevegelsene i tarmen som sørger for at maten fordøyes bedre og at kroppen får kvittet seg med gamle bakterier og nyttiggjort seg nye)
  • programmere, styrke og stabilisere immunforsvaret
  • bedre næringsopptaket (plantestoffer, vitaminer og mineraler)
  • produsere en rekke byggeklosser og verktøy slik som vitaminer (B og K2), aminosyrer, fettsyrer og et utall produkt fra plantestoff de får tilført fra matfatet
  • avgiftning, senke det ugunstige kolesterolet og forebygge kreft

Så gi de snille Bakterie-Monsene i magen din best mulige vilkår for å gjøre jobben sin ved å spise nok fiber (fullkorn, nøtter, frø, belgfrukter, grønnsaker, frukt og bær). Dengang menneskene sanket og jaktet egen mat fikk de kanskje så mye som 100g fiber i kosten hver dag, nå får vi fattige 11g i snitt. Fiber finnes kun i plantebasert mat – reduser derfor litt på kjøttstykket til fordel for litt mer plantegrønt.

Få i deg melkesyrebakterier (probiotika) fra usøtet yoghurt, Cultura, kefir, fermenterte grønnsaker (f eks sauerkraut, kimchi), kål, forskjellige løksorter, hvitløk, ingefær og honning. Det er også viktig å belaste de hjelpsomme bakteriene minst mulig med kunstige tilsetninger. Spis mest mulig rene råvarer. 

Antibiotikakurer: Antibiotikakurer kan svekke de hjelpsomme tarmbakteriene dine, påvirke fordøyelsen, svekke tarmbarrieren og lede til at ufordøyde næringsstoffer og fremmedstoffer i maten tas opp i kroppen.

Verstingene på matbordet
Nå har du lært at matintoleranse kan ha en sammenheng med lekk tarmslimhinne. Topp ti listen over matvarer eller matvaregrupper som oftest skaper reaksjoner ser slik ut: 1) kumelk 2) hvete-gliadin 3) gluten (gliadin fra hvete, rug og bygg) 4) gjær 5) eggehvite 6) cashewnøtter 7) eggeplomme 8) hvitløk 9) soyabønner og 10) paranøtter. Byggeklosser fra melk og korn kan heldigvis erstattes med andre råvarer; f eks naturlige gluten- og melkefrie alternativer.

Forvirres du av at blodprøver ikke slår ut på matvarer du kjenner kroppen reagerer på? Ja, da bør du lytte til kroppen. Og fortvil ikke – intoleranser kan bedres i takt med at du beriker en svekket tarmflora og leger en lekk tarmslimhinne. Forsøk deg frem, men hold en streng glutenfri diett hvis du har cøliaki. Noen kan drikke litt syrnet melk selv om de ikke tåler søtmelk og tåler bløtlagt fullkorn av gamle kornslag som enkorn og emmer bedre enn moderne hvete. Surdeigsbrød er mer skånsomt enn hurtighevet, gjæret brød. Tilfredsstill søtbehovet med litt honning, og varm kropp og sinn med en kopp god gammeldags kraft.

Alle monner drar – jeg heier på deg!

 

 

Kilder:

1) Atkinson W et al. Do food elimination diets improve Irritable Bowel Syndrome? A double blind trial based on IgG antibodies to food. Gut. 2004;55:1391-1393

2) Straus SE et al. Allergy and the cronic fatigue syndrome. J Allergy Clim Immunol. 1988;81; 791-795

3) Egger J et al. Is migraine food allergy? A double-blind placebo controlled trial of oligoantigenic diet treatment. Lancet 1983; 2; 865-869

4) Van der Laar MA and van der Korst JK. Food intolerance in rheumatoid arthritis I: A double blind, controlled trial of the clinical effects of elimination of milk allergens and azo dyes. Ann Rheum Dis. 1992; 51; 298-302

van der Laar MA and van der Korst JK. Food intolerance in rheumatioid arthritis II: Clinical and histological aspects. Ann Rheum Dis. 1992; 51; 303-306

5) Lucarelli S et al. Specific IgG and IgA antibodies and related subclasses in the diagnosis of gastrointestinal disorders or atopic dermatitis due to cow´s milk and egg. Int Immunopathol Pharmaacol. 1998; 11; 77-85

6) Egger et al. Controlled trial of oligoantigenic diet treatment in the hyperkinetic syndrome. Lancet. 1985; 1; 540-545

7) Johnson C et al. Antibiotic exposure in early infancy and risk for childhood atopy. J Allergy Clin Immunol. 2005; 115; 1218-1224