Fårikål

Høsten byr på mer enn glad fargeprakt på trærne, fyr på peisen og mørkere kvelder. Med høsten følger også klassiske gryter som hønsefrikasse og fårikål. Jeg fyder meg både over smaken og vissheten om hvor mye godt denne retten gjør for både kropp og sinn.

Høsten byr på mer enn glad fargeprakt på trærne, fyr på peisen og mørkere kvelder. Med høsten følger også klassiske gryter som hønsefrikasse og fårikål. Jeg fyder meg både over smaken og vissheten om hvor mye godt denne retten gjør for både kropp og sinn.

Ingredienser

0.25 stor hodekål

0.33 ss sort pepper

0.33 dl kaldt vann (kan kuttes om kjøttet er fett)

0.33 ss smør (evt. ekstra virgin olivenolje)

0.33 ts salt

0.3 kg fårikålkjøtt av lam

Slik gjør du

1.

Skjær kålen i båter. Legg den sorte pepperen i en beholder laget til formålet å huse pepper i fårikål (så du slipper å spise den).

2.

Ha smør og vann i en stor kjele. Legg kjøtt og kål lagvis i i kjelen. Strø litt salt over. Sett lokket på.

3.

La det hele få et lett oppkok, slå ned temperaturen til moderat (5 på en bryter fra 1-10) og la det stå å trekke i 3-4 timer.

4.

Serveres med kokte poteter. Kan også settes kaldt og varmes opp før servering neste dag.

Kål er kortreist supermat

Mat for dine gode magebakterier

Kål er fantastisk fôr  – eller prebiotika – for de hjelpsomme bakteriafamiliene i magen din. Tenk at du lever i symbiose med en hel verden av mikrober.

I tarmen din er det et eget lite samfunn av bittesmå bakterier – milliardvis- flere enn det finnes sandkorn på en strand. Se for deg en travel millionby, hundrevis av slekter og milliarder av familiemedlemmer. De bor her og jobber ulike livsviktige jobber for deg dag og natt. Dette er dine gode bakteriehjelpere – ditt mikrobiom. Det gjelder å ta vare på dem og gi dem de beste vekstbetingelser, så de trives og blir sterke. Som truede dyrearter kan dø av vanskelige klimaforhold eller lite mat, har det i generasjoner dødd ut bakteriefamilier slik at mangfoldet i det menneskelige mikrobiom er truet. Nå må vi våkne! De fortjener livets rett så vi kan nyte godt av deres tjenester – en best mulig helse og livskvalitet!

Tidligere trodde man at tarmbakterienes eneste oppgave var å fordøyelse maten, men i dag vet vi at deres oppgaver er langt flere og mer avansert. Så viktig er de for din hjernefunksjon og psyke, at forskere har begynt å kalle dem ”din andre hjerne.” Deres mange oppgaver krever både presisjon og samarbeid familiene imellom. Tarmslimhinnen skal smøres og holdes vedlike, immunforsvaret skal programmeres og stabiliseres, vitaminer og signalstoffer skal produseres. Derfor er et stort mangfold av ulike bakteriefamilier viktig. Mangfoldet trues av vår livsstil, av medisiner og moderne matvalg. Kos deg med yndlingsmat for bakterie-Mons og nyt av en bedre sinnstemning, konsentrasjon og hukommelse!

Deres yndlingsmat heter prebiotika, og kål er blant deres favoritter. Også rotgrønnsaker, grønne grønnsaker, løk og hvitløk er god prebiotika for bakterie-mons.

I tillegg, som nevnt i blogg om kålsalat, inneholder hele kålfamilien – også god gammeldags hodekål – en type plantestoff som heter glukosinolater. De er en del av bittersmaken i kål og hjelper kroppen din å bli kvitt  stoffer som ellers kan skape betennelser og sykdom. I følge flere studier kan de forebygge kreft.

Kål er godt for ditt kolesterol 

Fiber i kål kan bidra til  å senke kolesterolnivået ditt. Kort fortalt, så vil slike fiber binde til seg gallesyrer i tarmen din og trekke dem med seg ut av kroppen din. Leveren må da fylle galleblæren med nye gallesyrer og disse er laget av kolesterol. Leveren forbruker altså kolesterol fra kroppen din for å erstatte den gallen kålen har rasket med seg på vegen gjennom tarmen din. Som resultat vil det forbrukes kolesterol, og nivået av kolesterol i blodet ditt faller. Kålen er derfor en flott bidragsyter på veien mot en sunnere kolesterolverdi. Både rå og dampet kål binder kolesterol i tarmen, men dampet kål er ifølge enkelte studier mest effektiv – faktisk bant kål 17% så mye gallesyre som enkelte kolesterolsenkende medisiner (cholestyramin).

Skrevet av: Berit Nordstrand

Tips

Norsk lam er mineralrikt kjøtt

Norsk lam byr ikke bare på fantastisk gode smaker. Norsk lam beiter ute og har derfor har en bedre, mer naturlig fettsyresammesetning – mer omega-3 syrer og mindre omega-6.

Lam er en flott proteinkilde, og bidrar med mange aminosyre- byggeklosser til proteiner. Lam gir deg aminosyren tryptofan, som er en viktig byggekloss når hjernecellefabrikkene dine skal lage lykke-kjemi (serotonin), så du kan kjenne deg glad og tilfreds.

Videre er lam en god kilde til mineralverktøy som selen og sink. Selen slår på antioksidantforsvaret i cellene dine og sink forbrukes når dine genoppskrifter skal tydes. Vitaminarbeideren B12 får du også rikelig fra lammekjøtt – en arbeider som fort kan glimre med sitt fravær, særlig hos eldre.

Andre oppskrifter