Berits blogg

Video: Mat for bakterie-Mons

Hvorfor er det så viktig at du tar vare på de "gode" bakteriene i tarmen din?

Historien om mat for bakterie-Mons ble til under skrivingen av Mat med mer. Det viser seg å være en artig og ypperlig måte å forklare hvorfor det er så viktig at du tar vare på de «gode» bakteriene i tarmen din, og hva slags mat du kan kose deg med for å få det til.

I februar ble historien om mat for bakterie-Mons filmet på en frokostseanse hos Kolonihagen i Oslo. Se den korte videoen her! For de som vil lese den, er den gjenfortalt litt omtrentlig rett under.

Kos deg med mat for bakterie-mons

Magen din er et eget lite samfunn. Se for deg en travel storby med enormt mange innbyggere. Hundrevis av slekter med milliarder av bakteriemedlemmer, bor her og jobber for deg dag og natt. Dette er de ”snille” tarmbakteriene.

Tidligere trodde man at deres eneste oppgave var å hjelpe fordøyelsen, men i dag vet vi at oppgavene er langt flere. Så viktig er de, at forskere har begynt å kalle dem ”din andre hjerne.” Deres svært viktige oppgaver krever både presisjon og samarbeid familiene imellom. Derfor er et stort mangfold av ulike bakteriefamilier viktig.

Se flere korte videosnutter med Berit! Både Den fantastiskee cellefabriken og Leukocytten Luke er filmet på Kolonihagen, og i serien Kos deg sunn lager hun mat med barn.

Lærer-jobben

En av de mange viktige oppgavene de gode bakteriene har, er utvikling, opplæring og programmering av immunforsvaret. Celler i immunforsvaret tilbringer store deler av døgnet på ”skole” i tarmveggen, der de gode bakteriene lærer immuncellene hva de skal angripe, lage betennelser imot og rydde av veien. De lærer også hvordan de skal dempe betennelser og avslutte kampene. Slik at immunforsvaret både stimuleres og stabiliseres av din tarmbakterieflora.

En bakterieflora i ubalanse – tenk en situasjon der lærere er forhindret i å møte på jobb – kan bety et forvirret og forstyrret immunforsvar, med immunceller som lager betennelser i tide og utide og et endret opptak av byggeklosser fra tarmen. Resultatet for deg kan være en rekke plager som allergier, betennelser i muskler og ledd, matintoleranseplager, betennelsestilstander i tarmen og overvekt. Det kan også bety økt risiko for både diabetes 2, hjerte-karsykdom og demens. Irriterende betennelsesstoffer kan til og med påvirke din sinnsstemning.

God magefølelse

Uttrykket magefølelse er velkjent, men at dine tarmbakteriefamilier faktisk kan påvirke følelseslivet ditt er nok kanskje ikke like innlysende. Bakteriemangfoldet i tarmen kan kommunisere med hjernen din gjennom lange nervebaner og hormoner. De kan styre kjemien i kroppens kommandosentral og medvirke til å løfte humøret, bedre hukommelse og motivasjon, og redusere plager som angst og depresjon. Et rikt bakteriemangfold kan altså berike ditt følelsesliv, og gi en god magefølelse i ordets rette forstand.

Dette er et spennende nytt forskningsfelt. Vi kan se fram til mange fremtidige undersøkelser som kan øke vår forståelse av vår fantastiske indre verden. Det vi allerede vet er at vårt indre bakterieliv er avhengig av en rikholdig bakterieflora i naturen omkring oss. Nydelige smaker fra ren og naturlig mat, er gjødsel for et rikt mangfold av gode bakteriehjelpere!

Hva trenger bakteriefamiliene?

Det er ikke mange som har tenkt på hva de gode bakteriefamiliene i tarmen ”spiser” for å trives. Da jeg stilte det spørsmålet i en barnehage, svarte en 6-åring: «Ikke vet jeg hva de vil ha, men de får i alle fall ikke annet enn det jeg spiser…»

Mat som de gjør at de snille bakterier trives

  • Rotgrønnsaker, f. eks. i råkost
  • Grønne bladsalater
  • Grønne grønnsaker generelt, som asparges, spinat, brekkbønner
  • Alle mulige typer kål (blomkål, rødkål, grønnkål, rosenkål, brokkoli osv.)
  • Løk og hvitløk
  • Fullkornsprodukter av f.eks. havre, bygg og rug
  • Syrnede meieriprodukter uten tilsatt sukker
  • Ekte fermenterte grønnsaker som tysk saurkraut
  • Grønn te

Du kan også få de gode familiene til å trives ved å tilføre flere snille bakterier – såkalte probiotika. Foreløpig har man kun testet noen få typer. Det finnes nok et utall forskjellige! Du kan ta dem som tilskudd eller du får dem i deg gjennom syrnede melkeprodukter.

De ”snille” tåler svært dårlig  de raske ”hvite raffinerte” karbohydrater som sukker, pasta, ris og hvetemel. De er heller ikke glad i industrielt bearbeidet mat med lite levende plantekraft og mye kunstig tilsatt kjemi.

De ”slemme” bakteriene, som vil flytte inn i husene og ta over, blir derimot veldig glade når du spiser «  hvite raffinerte». Men heldigvis er det slik at dersom de ikke får slik mat, så dør de, og balansen gjenopprettes! Endrer du dietten over lang tid , vil du kunne etablere et nytt bakteriemiljø i tarmen din og du får oppleve effekten av et samfunn som jobber for deg!

Er magen din stadig ut av balanse, er det nok lurt ta kontakt med legen og få utredning for sykdomstilstander som kan kreve medisinsk behandling i tillegg til et godt kosthold.